Lisboa-traktaten - EF er historie

Lisboa-traktaten innebærer en reform av EU-traktaten (Maastricht-traktaten) og EF-traktaten (Roma-traktaten). Lisboa-traktaten ble vedtatt i desember 2007 som erstatning for den mer omfattende forfatningstraktaten som franske og nederlandske velgere avviste i folkeavstemninger sommeren 2005. Irske velgere avviste først Lisboa-traktaten i folkeavstemning i juni 2008, men aksepterte den så i ny avstemning i oktober 2009. Lisboa-traktaten trer nå i kraft etter at Tsjekkia som siste land ratifiserte traktaten i november 2009.

 

Lisboa-traktaten er viktig på grunn av dens institusjonelle reformer. Blant de viktigste reformene er opprettelsen av en permanent president for ministerrådet og en utenriksminister for EU-samarbeidet, reform av stemmereglene i ministerrådet slik at det bedre reflekterer innbyggertallet i medlemslandene, øket innflytelse for EU-parlamentet og involvering av de nasjonale parlamentene i EU-lovgivningen.

 

Reformene er politisk viktige for å effektivisere EU-samarbeidet, men berører ikke det praktiske rettslivet i stor grad. Men noen endringer kan berøre også det praktiske rettsliv.

 

Tidligere har EEC blitt henvist til historien, nå skjer det også med EF (det Europeiske Fellesskap). EF har inntil i går vært betegnelsen på rammen for de reglene vi møter og anvender i praksis. Det gjelder reglene om de fire friheter, konkurranse, statsstøtte, offentlige anskaffelser, og den harmoniserte lovgivningen som er tatt inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen, m.m. Dette blir nå EU-rett og ikke EF-rett. EF-traktaten (Roma-traktaten) skifter navn til EUF-traktaten (traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte).

 

Når man eksempelvis er berørt av europeisk konkurranserett har man vært vant til å henvise til EF art. 81 og 82. Nå må man i stedet henvise til EUF art. 101 og 102. Alle som skal henvise til artikler i Roma-traktaten må sjekke sine henvisninger.

 

Dette navnet er det nok mange benyttet i praksis allerede. Men inntil i går har domstolen hatt navnet EF-domstolen. Nå endres navnet.

 

Domstolen har til nå bare hatt kompetanse over EF-retten. EF-retten har vært den eneste av EU-samarbeidets tre pillarer som har vært overnasjonalt. Nå oppheves trepillar-systemet, og domstolen får kompetanse over hele EU-retten (med mindre det gjøres særskilte unntak). Det innebærer at domstolen også vil dømme i forhold knyttet til politi- og strafferettssamarbeidet, noe som bl.a. omfatter asyl, immigrasjon og europeiske arrestordrer.

 

I Haavind er vi eksperter på EU- og EØS-rett og bistår i alle typer saker innen dette rettsfeltet, inkludert de fire friheter, konkurranserett, statsstøtte, offentlige anskaffelser, næringsregulering og annen harmonisert EU-/EØS-lovgivning.