Av advokat Kari Gimmingsrud
Retten til ferie
I Norge har vi en ferielov som gjelder for alle arbeidstakere. Loven har bestemmelser om retten til ferie, fastsettelse av ferie og feriepenger. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferie blir avviklet og arbeidstaker er forpliktet til å avvikle ferie i løpet av et ferieår. Med ferieår menes kalenderår.
Ferieloven er ikke til hinder for at det inngås avtale om bedre løsninger for arbeidstaker, men adgangen til å avtale dårligere ordninger er begrenset. For eksempel har mange tariffavtaler en ordning med fem ukers ferie.
Hvor lang ferie har en arbeidstaker krav på?
Ferieloven gir arbeidstaker rett til ferie i 25 virkedager, dvs. 4 uker og 1 dag. En virkedag er definert som alle dager bortsett fra søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager. En normal uke har altså 6 virkedager. Arbeidstaker som er over 60 år har krav på ytterligere 6 virkedagers ekstraferie (en uke). Hvis denne ekstraferien deles opp, har arbeidstaker likevel bare krav på å ta ut så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i en uke (vanligvis 5).
Tariffoppgjøret 2000/2001 ga mange grupper en femte ferieuke. Denne ekstra ferien (med tilsvarende forhøyelse av feriepengesatsen) er en del av lønnsoppgjøret mellom partene, og er ikke en del av ferieloven. Den såkalte femte uken, dvs. de siste fire dagene, er altså ikke lovbestemt. Om man har rett til denne ekstra ferien er et spørsmål som avhenger av hva man har avtalt i arbeidsavtalen, eller hva arbeidsgiver praktiserer.
Hva med arbeidstakere som jobber deltid?
Arbeidstaker som jobber deltid kan ikke gjøre ferien ekstra lang ved å kreve å få lagt feriedagene kun på dager de ellers ville jobbet. For eksempel løper det 6 virkedager ferie (en uke) selv om arbeidstaker bare har 3 arbeidsdager i en vanlig uke.
Fastsetting av ferie og endring av ferie – hvem bestemmer?
I god tid før ferien starter skal arbeidsgiver og arbeidstaker drøfte feriens plassering. Dersom partene ikke blir enige, er det arbeidsgiver som innenfor ferielovens rammer bestemmer når ferien skal avvikles. Arbeidstaker har for eksempel krav på at hovedferien på minst 18 virkedager (3 uker) plasseres sammenhengende i perioden 1. juni til 30. september.
Arbeidstakeren skal få informasjon om feriens plassering senest to måneder før ferien starter.
Ferieavvikling under sykdom
Noen ganger blir arbeidstaker syk enten før ferien begynner eller under ferien. Hvordan dette skal håndteres er regulert av ferieloven. En ansatt som blir helt arbeidsufør før ferien starter, kan kreve at hele ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeattest og være fremsatt senest siste arbeidsdag før ferien. Dette innebærer at arbeidstaker må tilbake på jobb fra det tidspunktet han eller hun er friskmeldt, selv om vedkommende blir friskmeldt på et tidspunkt da ferie skulle ha vært avviklet.
En arbeidstaker som blir helt arbeidsufør minst 6 virkedager i ferien, kan kreve at tilsvarende antall dager gis som ny ferie senere i ferieåret. Også dette sykefraværet må dokumenteres med legeerklæring. Egenmeldingsdager teller ikke.
Disse reglene om utsettelse av ferien gjelder kun for arbeidstakere som er helt arbeidsuføre. Arbeidstakere som er for eksempel 50% sykemeldte, omfattes ikke og må avvikle ferie som forutsatt.
Hva skjer med ferie som ikke avvikles?
Det kan inngås skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales. Ferie som i strid med lovens bestemmelser ikke er avviklet ved ferieårets utløp skal overføres til det påfølgende ferieår. Det er altså ikke adgang til å få utbetalt ikke avviklet ferie, se dog punkt 3 om opphør av arbeidsforhold.
Ferie ved ansettelse i ferieåret
Mange ansettelser skjer på andre tidspunkter enn 1. januar. Ferieloven skiller mellom retten til ferie og retten til feriepenger. Retten til feriepenger opptjenes året før ferien avvikles, mens retten til å avvikle ferie følger det kalenderåret ferien avvikles.
Dersom man tiltrer stilling hos ny arbeidsgiver innen 30. september 2009 i ferieåret, har man rett til å avvikle ferie hos ny arbeidsgiver. Tiltrer man etter 30. september, har man krav på 6 virkedagers (en uke) ferie samme år. Forutsetningen for å kunne fremme disse feriekravene er at man ikke har tatt ut ferien hos tidligere arbeidsgiver samme ferieår.
Man har imidlertid ikke rett til feriepenger fra ny arbeidsgiver. Feriepengene blir utbetalt fra tidigere arbeidsgiver basert på opptjeningen i 2008.
Retten til ferie er altså uavhengig av retten til feriepenger. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid uavhengig av opptjeningen av feriepenger. På den annen side kan arbeidstaker motsette seg avvikling av feriefritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Dette er for eksempel aktuelt for nyutdannede som ikke har opptjent feriepenger.
Beregning av feriepenger – hvor mye har en arbeidstaker krav på i feriepenger?
Feriepenger beregnes på grunnlag av det arbeidsvederlaget som er utbetalt i opptjeningsåret (2008) og feriepengesatsen. Det er ikke anledning til å avtale at feriepenger er inkludert i lønnen som utbetales.
Hva inngår i feriepengegrunnlaget?
Hovedregelen etter ferieloven er at feriepenger skal beregnes på grunnlag av det arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret, altså året før ferien avvikles. Med arbeidsvederlag menes alt som det er naturlig å kalle lønn for eksempel overtidsgodtgjøring og skifttillegg. Bonus er normalt vederlag for utført arbeid og tas med i opptjeningsgrunnlaget for feriepengene. Dette uavhengig av om arbeidstaker har ”lav” lønn med bonus eller om han har ”høy” lønn og bonus i tillegg. Også der lønn er satt til en andel av omsetningen skal den med i beregningsgrunnlaget for feriepenger.
Unntatt fra hovedregelen er det tilfellet at utbetalingen av bonus utgjør en andel av nettoutbytte, dvs. hvor en andel av bedriftens overskudd utbetales til de ansatte. Hensynet bak dette er at alle resterende midler da er fordelt og at det da ikke er økonomisk grunnlag for å utbetale feriepenger.
Utbetalinger som er ment å dekke utgifter er ikke lønn. For eksempel skal utgifter til bilhold, kost, losji og lignende ikke tas med i beregningen.
Den alminnelige prosentsats
Den alminnelige prosentsatsen etter ferieloven er 10,2% av feriepengegrunnlaget. Hvis feriepengegrunnlaget for 2008 er 350.000 kr. vil feriepengene utgjøre 35.700 kr.
For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie, vil prosentsatsen forhøyes med 2,3%. Feriepengegrunnlaget for den forhøyede prosentsatsen er imidlertid begrenset til et beløp som tilsvarer 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Per 30. april utgjør grunnbeløpet kr. 70 256.
Utbetaling av feriepenger
Når ferie avvikles, vil arbeidstaker ikke få utbetalt vanlig lønn, men feriepenger. Feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien tas, men arbeidstaker kan kreve at feriepengene utbetales senest en uke før ferien starter. Deles ferien, skal feriepengene deles tilsvarende.
Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid i ferien, kan utbetales i forbindelse med hovedferien eller sammen med lønnen for juni måned. Denne differansen kalles feriepengetillegget. I praksis er det mange arbeidsgivere som utbetaler feriepengene samlet i juni måned og trekker samtidig i lønn for alle feriedagene. Dette er en ordning som ikke samsvarer med ferieloven, men under forutsetning av at arbeidstaker samtykker, er en slik ordning akseptabelt.
Ved opphør av arbeidsforhold utbetales opptjente feriepenger siste lønningsdag før fratreden. Dersom det av praktiske grunner ikke er mulig å beregne feirepengene så tidlig, kan endelig oppgjør foretas samtidig med sluttoppgjøret for lønn. Noen avtaler også at feriepengene skal utbetales i januar neste år på grunn av reglene om forskuddstrekk.
Offentlig høytids- og helligdager som 1. mai og Kr. himmelfartsdag
De fleste arbeidsplasser har stengt på høytids- og helligdager som Kristi himmelfarts dag, 1. og 2. pinsedag, 1. og 17. mai. På disse fridagene er det mange som lurer på om arbeidstakerne likevel skal ha vanlig lønn. Et annet spørsmål er om de som faktisk arbeider disse dagene skal ha et tillegg til normal lønn for dette.
1. og 17. mai
Vi har en egen lov om 1. og 17. mai som høytidsdager (lov av 26. april 1947 nr 1). Loven bygger på at det ikke er grunn til å gi 1. og 17. mai et kirkelig preg, men at arbeidet bør hvile på disse dagene på samme måte som for søndager og vanlige helgedager. Videre fastslår loven at arbeidsgiveren skal betale full lønn for 1. og for 17. mai som ikke faller på en søndag eller annen helligdag. I år faller 17. mai på en søndag, slik at loven kun får anvendelse på 1. mai. Arbeidstaker har krav på lønn for 1. mai dersom han eller hun arbeider eller skulle ha arbeidet denne dagen. Det er videre en forutsetning at arbeidstaker har vært ansatt sammenheng siste 30 dager forut for 1. mai eller at ansettelsesforholdet varer over 30 dager samlet sett.
Dersom arbeidstakeren er på ferie, skal han eller hun også ha lønn denne dagen. I tillegg kan vedkommende kreve at ferien forlenges med en dag.
For arbeidstakere som har fast måneds- eller årslønn, ligger betalingen for 1. og 17. mai innbakt i lønnen. Det skal ikke gjøres fratrekk for fridagene selv om virksomheten har stengt.
For arbeidstakere som ikke har fast lønn, blir spørsmålet om de etter arbeidsplanen skulle arbeidet den aktuelle dagen. Den som arbeider fast hver fredag, skal således ha betalt også for fredag 1. mai. Det samme gjelder for den som arbeider fast hver søndag som da også skal ha betaling for søndag 17. mai selv om virksomheten er stengt.
Den som har både fast lønn og provisjon, får kun betaling på grunnlag av den faste lønnen.
For arbeidstakere hvor 1. og 17. mai er vanlige arbeidsdager (for eksempel turnus og skiftarbeidere), skal det i tillegg til vanlig lønn betales et tillegg på minst 50%. For virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan andre regler gjelde.
Andre bevegelige helligdager i mai og juni
Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag er også fridager for mange arbeidstakere. Rett til lønn på disse bevegelige helligdagene er ikke lovregulert. De ansatte ar således ikke krav på lønn, med mindre dette følger av tariffavtale eller inngått avtale. Bedrifter som ikke omfattes av slike avtaler, står med andre ord fritt i spørsmålet. I praksis er det få bedrifter som trekker de ansatte i lønn for helligdagene.
Ved spørsmål, ta kontakt med advokat Kari Gimmingsrud.