I proposisjonen Prop. 130 L (2009-2010) foreslår Justis- og politidepartementet endringer i lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova) og lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova).
Garantiene
Etter bustadoppføringslova § 12 skal entreprenøren stille garanti for oppfyllelsen av avtalen. Departementet forslår å skjerpe kravene til disse garantiene. Bakgrunnen for framlegget er anbefalinger fra Bygningslovutvalet i NOU 2005: 12 Mer effektiv bygningslovgivning II. Departementet foreslår å utvide garantitiden fra to til fem år etter overtakelsen av boligen. Departementet foreslår videre å øke størrelsen på garantiene. Når det gjelder avtaler om oppføring av ny bolig uten overføring av grunnen, foreslår departementet å øke garantisummen fra fem til ti prosent av vederlaget for krav som blir gjort gjeldende før eller i forbindelse med overtakelsen av bygget. Når det gjelder avtaler som også omfatter grunnen til bygget, blir det foreslått å øke garantisummen fra to til tre prosent av vederlaget for krav som blir gjort gjeldende før overtakelsen av bygget. For krav som blir gjort gjeldende etter overtakelsen, går framlegget ut på å øke garantisummen fra tre til fem prosent enten avtalen omfatter grunnen eller ikke. Når det gjelder avtaler om rett til bolig som er knyttet til eller skal knyttes til borettslag, jf. bustadoppføringslova § 1a, foreslår departementet i tillegg en presisering om at garantisummen i disse tilfellene skal beregnes på grunnlag av den samlede summen av kontantvederlaget og andel av fellesgjeld i borettslaget. Til slutt foreslår departementet en regel som presiserer at garantier stilt etter bustadoppføringslova §§ 12 og 47 kan gjøres gjeldende av forbrukerens rettsetterfølgere.
Videresalg
Departementet foreslår videre å avklare hva slags lovregler som gjelder for avtalar om videresalg av kontraktposisjoner til boliger i boligprosjekt før ferdigstillelse. Etter gjeldende rett er det noe uvisst om disse avtalene skal vurderes etter kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven, eller om de er omfattet av avhendingslova og bustadoppføringslova. Når det gjelder avtaler om videresalg av kontraktposisjoner fra næringsdrivende til forbrukere, foreslår departementet endringer i bustadoppføringslova som innebærer at loven gjelder for slike avtaler på samme måte som om det var gjort avtale om videresalg av selve boligen under oppføring. Når det gjelder avtaler om videresalg av kontraktposisjoner mellom to forbrukere eller fra forbrukere til en næringsdrivende, foreslår departementet endringer i avhendingslova som innebærer at disse avtalene faller utenfor virkeområdet til loven og i steder blir regulert av kjøpslovgivingen som salg av fordringer. Det blir likevel foreslått visse særregler for videresalg mellom to forbrukere i forhold til oppgjøret og risikofordelingen av den delen av kjøpesummen for kontraktposisjonen som overstiger kjøpesummen i det opprinnelige avtaleforholdet (merverdi).
Virkninger
Forslagene må nok i hovedsak forventes vedtatt av Stortinget. Endringene vil i stor grad bidra til avklaring av rettstilstanden på et område som frem til nå har vært preget av noe uklarhet. De utvidede garantiordningene vil mest sannsynlig innebære noe høyere prosjektkostnad for utbyggerne som igjen vil gjenspeiles i prisen på boligene. Videre må det forventes at de foreslåtte regler om videresalg fra næringsdrivende til forbrukere vil gjøre det mindre interessant for investorer å inngå kjøpekontrakter på et tidlig stadium med tanke på videresalg. Dette kan igjen medføre at entreprenør/utbygger vil ha problemer med å oppnå det nødvendige forhåndssalget som bankene krever. På den andre side kan reglene om fullt ansvar etter bustadoppføringslova innebære at man unngår de mest useriøse investorene som ofte ikke makter betale for boligene dersom de ikke klarer å videreselge boligene før overtagelse.
Dersom endringene blir gjennomført bør tidligere benyttede bustadoppføringskontrakter og videresalgskontrakter revideres i samsvar med endringene.